Påsken bak stengte dører

Det er litt underlig å tenke på at mens vi går mot en påske som knapt noen av oss har opplevd før, så har vi heller aldri har vært så nær å oppleve en påske som har flere fellestrekk med Israelsfolkets første påske i Egypt og disiplenes siste påske med Jesus i Jerusalem.

Kanskje du allerede har opplevd minst tre fellestrekk?
Hvis ikke skal du få noen her:

1 De satt bak stengte dører.

Den siste natten i Egypt skulle Israelsfolket feire påske bak stengte dører. Hver husstand skulle slakte et lam og ta noe av blodet og smøre på de to dørstolpene og på dørbkjelken. I løpet av natten ville dødsengelen gå gjennom landet og ramme alt førstefødt av hankjønn. Med ett unntak – de husene med stengte dører og størknet blod på dørkarmene. Der satt de reiseklare og spiste påskelammet og det usyrede (ugjærete) brødet, mens dødsengelen gikk forbi de blodmerkede dørene. Sånn ble den første påsken til, på hebraisk Pesach, med den beskrivende betydningen «å gå forbi».  Det skjedde 1200 år før Jesu tid.

Den siste påsken i Jerusalem ble også delvis en påske bak stengte dører, ihvertfall etter at Jesus var henrettet på korset. I følge evangelisten Johannes, en av disiplene, hadde Jesu etterfølgere "av frykt for jødene stengt dørene der de var samlet". Joh 20,19

Nå er det vi som opplever stengte dører nesten over alt i samfunnet. I tillegg er vi stengt ute fra mye hverdagsliv, noen fra arbeidsliv, andre fra hytteliv, og reiseliv, og nesten alle fra en eller annen form for sosialt liv. I Credo har vi også måtte stenge dørene for normalt menighetsliv.

2 De kjente på frykt
Hvordan opplevdes natten bak stengte dører for Israelsfolket i Egypt? Jeg ser for meg at bak stengte dører i Gosen i Egypt, må hebreerne ha kjent på frykten og angsten. Hvordan ville det gå når dødsengelen gikk gjennom byen deres? Kunne de virkelig stole på litt størknet blod på dørstolpene? Kunne det være nok til å få dødsengelen til å passere? Hva om den ikke så blodmerkene? Jeg ser for meg at de må ha spist påskelammet og det usyrede brødet med høye skuldre og ørene på stilker.

Hva med disiplene? De kjent også på frykten. De fryktet overprestene, de skriftlærde, ja, til og med sitt eget folk.  Kanskje romerne også? Ville de komme og ta dem? Noen hadde satt ut et rykte om at disiplene hadde stjålet liket av Jesus. Ville de kanskje bli lynsjet og torturert på samme måte som Jesus? Kunne de egentlig være trygge noe sted? Aldri før hadde de opplevd at det kunne være dødsfarlig å feire påske i Jerusalem.

Hva med oss? Bak vårt stengte samfunn og våre stengte dører? Vil koronaviruset snike seg inn i våre hus? Dette usynlige, dødsviruset som synes å dukke opp på de utroligste steder. Er vi egentlig trygge noe sted? Heldigvis har det vist seg at de fleste lever trygt og godt i Norge, men med de raske endringene som skjer, er det ikke mye host og hark som skal til før hvem som helst av oss kan kjenne på engstelse eller uro.

 

3 De måtte stole på løftene som var gitt dem

Hva var det som bar Israelsfolket gjennom natten bak de stengte dørene i Egypt? Dypest sett bare en ting: løftene fra Gud om at blodet på dørstolpene skulle beskytte dem.

Hva var det som hjalp disiplene bak stengte dører i Jerusalem? Var det ikke ordene og løftene fra Jesus om at han skulle stå opp igjen? Og Jesu fredshilsen da han kom til dem bak de stengte dørene: «Fred være med dere!» Hans nærvær, at han stod opp igjen! Og at han overvant livets verste fiender - synden, døden og den onde. 

Hva er det som kan bære oss i dager bak stengte dører? På den ene side: myndighetenes sikkerhetstiltak og helsefolkets store innsats. Det får mange av oss til å senke skuldrene og kjenne oss tryggere.
På den annen side har vi løftene fra Gud, fra Guds ord Bibelen og fra Jesu munn. Han vil alltid være med oss - uansett om vi er ute i det fri eller bak stengte dører. Jeg kan ikke tenke meg et ord som uttrykker dette bedre enn profeten Jesaja 41,10 «Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.» Vi tror på en Gud som ser livet vårt bak de stengte dørene. Og ingen av våre dører trenger å være stengt for Ham. Om de likevel er det, så har Jesus vist at Han har en utrolig evne til å gå gjennom nettopp de stengt dørene. 
God påske der du er - bak dine mer eller mindre stengte dører!