Om en liten stund

I teksten som vi leser denne 4.søndagen etter påske, kan det se ut som om disiplene også har fått litt problemer med å skjønne seg på tidsperspektivet som Jesus gir dem. I Joh 16,16  sier Jesus at "om et liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg". Hva i all verden mente Jesus med det? Om disiplene ikke skjønte det, så er det ikke så sikkert at vi er så mye klokere. Her skal vi peke på tre vanlige tidsperspektiver.

 

1. Det mest nærliggende er å tenke at Jesus sikter til påskehendelsene. Dette forteller han like før påske. Om noen dager skulle han bli borte for dem. I tre dager skulle han ligge i graven. For noen ville det være en lettelse og glede at de var kvitt ham. For Jesus hadde vært så brysom for dem. Men for disiplene ville det bli de mørkeste dagene i deres unge liv. Men takk og pris - det skulle komme en påskemorgen. Sorg og savn skulle forvandles til glede og gjensyn med Jesus. I dette perspektivet skulle de trøste seg med at fortvilelsen bare ville vare en liten stund. 

 

2. Det andre perspektivet, som vi også finner i evangeliene, tenker vi på tiden mellom himmelfartsdagen og dagen da Jesus kommer igjen. Da gjelder trøsteordene fra englene som stod igjen med disiplene: "Denne Jesus som ble tatt bort fra dere opp til himmelen, han skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare opp til himmelen." Apg 1,11. Om en liten stund. I vårt tidsperspektiv er ikke akkurat 2000 år "en liten stund", men i Guds perspektiv er det altså det. Dette er vårt tidsperspektiv. Dette er tiden vi lever i.

 

3. Det tredje perspektivet finner vi hos kong David. I flere av salmene roper han "Hvor lenge, Herre? Vil du glemme meg for alltd? Hvor lenge vil du skjule ditt ansikt for meg?" Sal 13. Det er en blanding av de to første tidsperspektivene. Helt siden Kristi himmelfart har mennesker opplevd en gjentagelse av lagfredag. Alt ble mørkt. Hvor er du Jesus? Hvorfor skjuler du deg for oss? Dette tidsperspektivet kan sikkert noen kjenne på under koronasmitten. Eller hvis du kjemper med sykdom eller kroniske lidelser. Eller hvis tvilen river og sliter i deg. Hvor lenge, Herre? Når blir det bra igjen? 

 

Uansett tidspersktiv, uansett om det er kortvarig eller langvarig venting vi må gjennomleve, så gir Jesus oss to viktige forsikringer. For det første: Han blir ikke borte for godt. Han kommer igjen. Han kommer igjen til deg når du opplever en langfredag og påskeaften. Han kommer igjen når det kan virke som at verden går av hengslene. Han kommer til å holde ord. Han har kontrollen selv når det ikke ser sånn ut. Det er den første forsikringen. 

Den andre er like så viktig: Sorgen kommer til å bli avløst av gleden. Uansett tidsperspektiv, med Jesus har vi alltid det beste i vente. "Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere" Joh 16, 22. Da kan vi gjerne si til slutt: trøst da hverandre med disse ordene!