Nytt fra Synodestyret i Frikirken
Nå foreligger en oppsummering av det nye læredokumentet "OMSORG FOR LIV OG LÆRE" som Frikirken vedtok på siste Synodemøte.

Hva innebærer Frikirkens
«Omsorg for liv og lære»?
Synodestyret har utarbeidet en veileder for ivaretakende fellesskapsbygging, og reglement for omsorg for liv og lære i kirkesamfunnet og menighetene.
– Synodestyret har arbeidet med å gi svar på en bestilling fra Synoden 2022. Nå er vi glade for å kunne dele en Q&A om reglement for «Omsorg for liv og lære», sier synodeleder Tor Erling Fagermoen.
– Ved hjelp av 20 spørsmål og svar håper vi å gjøre det godt gjennomarbeidede nye reglementet mer forståelig og tilgjengelig.
– Det er alltid en fare for at reglement som dette blir liggende i en skuff. En ny gjennomgang håper vi blir til hjelp i menighetenes anvendelse av det i troskap og kjærlighet, sier Fagermoen.
Synodelederen håper at synodestyrets veileder for ivaretagende fellesskapsbygging vil gi impulser og frimodighet til menighetene.
– Både det nåværende og det forrige synodestyret har slitt litt med å finne de rette inngangene til oppdraget fra synoden om å utarbeide en slik veileder. Vi har kjent på forventningene til at synodestyret skal komme med de forløsende ord, eller en gang for alle sette skapet på plass. Og vi har noe å si om denne saken. Samtidig er det i menighetene den inkluderende felleskapsbyggingen må skje. I tillegg til vår uttalelse, har vi derfor inkludert noen lokale eksempler til inspirasjon, sier han.
Med den reviderte ordningen ønsker vi å vektlegge sårbarheten vi alle lever med. Vi ønsker
ikke å kontrollere hverandre, men å hjelpe hverandre og oppmuntre hverandre til etterføl-
gelse av Jesus i hverdagen. Gjennom undervisning og forkynnelse skal vi holde fram den
læren som er grunnlag for vårt kirkesamfunn, og gjennom sjelesorg og veiledning møter vi
enkeltmennesker der de er og med alt de bærer på.
BAKGRUNN
Gjennom en lang og grundig prosess landet Frikirken på synodemøtet i 2022 en ny plan for
hvordan kirkesamfunnet skal utøve omsorg for liv og lære i medlemmenes og menighetenes liv.
Det følgende er en kortversjon av dette dokumentet.
Det består av 20 spørsmål og svar, hvor svarene i hovedsak er sitater og utdrag fra selve doku-
mentet. Dette er altså ikke en ny tekst, men en oppsummering av Frikirkens «Omsorg for liv og
lære».
Her er lenke til opprinnelige dokumentet, vedtatt av Frikirkens synode i 2022.
20 spørsmål og svar om omsorg for liv og lære
Spørsmål 1: Hva er nytt i Frikirkens «Omsorg for liv og lære» fra tidligere og «vern om liv og
lære»?
Svar: Den tydeliggjør at vi skal møte mennesker med kjærlighet og omsorg. Kirken skal være
åpen for dialog og uenighet. Vanskelige temaer kan diskuteres på en respektfull måte, i stedet
for bare å beskytte læren fra avvik. Dette innebærer en forandring: Fra en primært forsvarende
holdning til en mer inviterende og støttende måte å forholde seg på. Dokumentet gir veiledning i
å møte enkeltmennesker og å håndtere uenighet.
Spørsmål 2: Hva innebærer endringen fra ordet vern til ordet omsorg for liv og lære?
Svar: En bevegelse fra å beskytte læren til å vise aktiv kjærlighet og støtte til mennesker. Frikir-
ken ønsker fremdeles å være tydelig på egen lære, bekjennelse og tro, men legger nå mer vekt på
å møte mennesker med forståelse, åpenhet og praktisk hjelp.
Spørsmål 3: Hva er hensikten med dokumentet «Omsorg for liv og lære?»
Svar: Bevare Frikirkens enhet, gjennom å utøve omsorg for det enkelte medlem, og å holde fast
på kirkens bekjennelse.
Spørsmål 4: Hva handler «Omsorg for liv og lære» om?
Svar: Det handler om hvordan Frikirken skal støtte og ta vare på mennesker i menigheten, sam-
tidig som den opprettholder verdier og lære. Målet er å balansere kjærlighet, respekt og omsorg
med et klart ståsted i troen.
Spørsmål 5: Hvem har ansvaret for dette?
Svar: Hele menigheten, men særlig menighetens ordinerte.
Spørsmål 6: Hvordan løser menigheten dette ansvaret?
Svar: På den ene siden gjennom forkynnelse, undervisning, veiledning, skriftemål og sjeles-
org. På den annen side gjennom menighetsfellesskap der man møter hverandre med tillit og
forventning.
Spørsmål 7: Har menighetens ledelse det samme ansvaret for alle i menigheten?
Svar: Ja, men det forventes mer av dem som har lederoppgaver.
Spørsmål 8: Hva kan menigheten forvente av medlemmene?
Svar: At de tar del i menighetens fellesskap, der Guds ord forkynnes og sakramentene forvaltes,
samt at de ønsker å leve som Jesu etterfølgere og tar del i kirkens bekjennelse.
Spørsmål 9: Hva gjør menigheten når noen bryter med dette?
Svar: Menigheten, ved eldsterådet, er ansvarlig for at det føres samtaler med medlemmer som
lever i strid med kirkens tro og bekjennelse, tilbyr veiledning og forteller om hvilke konsekvenser
det kan få for tjeneste i menigheten og livet i Kristus.
Spørsmål 10: Kan det stilles samme forventninger til alle i menigheten?
Svar: Nei. Det kan stilles høyere forventninger til dem med lederoppgaver, men aller høyest
forventninger kan menigheten ha til de ordinerte. Ledere forventes å leve i samsvar med kirkens
bekjennelse, i kamp for alt som er godt og sant, og i motstand mot det som bryter ned.
Spørsmål 11: Hva er de grunnleggende forpliktelsene for en leder i Frikirken?
Svar: Frikirkens forståelse av tjenesten har basis i Det nye testamentet, bekjennelsen og Frikir-
kens forfatning. Dette uttrykkes med særlig forpliktelse i liturgier for vigsling og ordinasjon til
tjeneste.
Spørsmål 12: Hva om en ordinert finner det vanskelig å leve i samsvar med forpliktelsene?
Svar: Menigheten kan råde den ordinerte til å be om permisjon eller å si fra seg tjenesten. Hvis
vedkommende etter samtaler ikke ønsker å rette seg etter anbefalingen, kan menigheten, etter
rådføring med tilsynsapparatet, løse den ordinerte fra tjenesten iht. forfatningens og reglemen-
tets bestemmelser.
Spørsmål 13: Er slike vedtak hemmelige?
Svar: Nei. Eldsterådets vedtak meddeles som hovedregel menigheten. Eldsterådets avgjørelse
kan kreves behandlet av menighetsmøtet. Både den personen som saken gjelder, og et eventuelt
mindretall i eldsterådet, har rett til å kreve behandling i menighetsmøtet.
Spørsmål 14: Hva kan skje med ledere som bryter med evangelisk luthersk lære, eller fornekter troen på Jesus?
Svar: Menigheten, ved eldsterådet, er ansvarlig for at det føres samtaler med ledere som lever i
strid med kirkens tro og bekjennelse.
Spørsmål 15: Hva skjer dersom situasjonen ikke endrer seg?
Svar: Dersom tilliten over tid ikke gjenopprettes, bør det få konsekvenser for tjenesten. Det er
eldsterådet som fatter vedtak om at en leder fratas et lederverv.
Spørsmål 16: Hva skjer etter vedtaket?
Svar: Vedtak kan ankes til presbyteriestyret av begge parter. Avviser presbyteriestyret anken, kan
saken ankes til synodestyret. I saker som er av personlig karakter eller der personvernet gjør at
saken ikke kan behandles i et menighetsmøte, ankes saken direkte til presbyteriestyret.
Spørsmål 17: Er det rom for dialog i den nye ordningen?
Svar: Ja, dialog er alltid viktig. Uenighet skal kunne samtales om respektfullt.
Spørsmål 18: Er den nye ordningen et kompromiss?
Svar: Nei. Selv om Frikirken fortsatt står fast på sine grunnleggende verdier og lære, ønsker vi nå
å formidle dette på en måte som er tydelig, men likevel preget av omsorg. Tidligere kunne «vern
om liv og lære» oppleves som en strengere vektlegging av regler og grenser, mens «omsorg»
handler om å finne balansen mellom klare verdier og empati. Med andre ord: En like klar tro,
men en mykere form.
Spørsmål 19: Hvordan er den nye ordningen en støtte til den enkelte?
Svar: Den gir strukturerte tiltak for å gi støtte og veiledning til medlemmer som trenger det. Det
betyr at kirken vil ha bedre ressurser og strategier for å hjelpe folk med utfordringer, både ånde-
lige og praktiske.
Spørsmål 20: Hva står ikke i den nye ordningen?
Svar: Den er tydelig på prinsipper som kjærlighet, omsorg og trofasthet til kirkens verdier, men
angir ikke konkrete regler i for eksempel etiske spørsmål og spesifikke situasjoner. Heller ikke
inneholder den detaljerte kjøreregler når uenighet oppstår.
Her er det rom for den lokale menighet, og det enkelte eldsteråd, til å gjøre lokale tilpasninger
innenfor rammene som forfatning og reglement gir.