Hvem har den egentlige regien i påsken?

Omtale av boka du ser på bildet, finnes under "Påsken i ord og bilde" på hjemmesiden.

I mangel på muligheter for å samles til egne gudstjenester på høytidsdagene i påske, inviterer vi til ulike samlinger over nettet. For de minste, barnefamilier og ungdommer er det selvsagt mulig å besøke Fribus Hjemmekirke. Du finner søndagskolens opplegg og en kort tale ved pastor på Facebook. 
Andakten vil som vanlig også ligge i vår podcast.  Her kan du lese andakten fra Palmesøndag i kortutgave.

 

Hvem har den egentlige regien på påsken?
Tekstlesing fra Matteus 21,1-11.
Denne dagen er opptakten til Jesu siste påske i Jerusalem. Dette er starten på 8 dager som skal forandre verdenshistorien. Neste søndag, påskemorgen, 1.påskedag er vil det største slaget i verdens historien være nedkjempet. Da skal han ha seiret over synden, over djevelen og over døden. Men til nå har han bare fortalt disiplene hva som venter ham. Så langt har det bare forvarsler. Nå skal alvoret begynne. Han kjenner han gruer seg. 

For før han kommer til påskemorgen, må han gjennom de mørkeste timer han skal oppleve i sitt korte liv på jorden. Før det skal han gjennom svik, forræderi, svik, spott, piskeslag, spytt i ansikt, latterliggjøring, slag, torner som skjærer seg inn i hodebunnen, folkeropet som krever korsfestelse, gjennomspikrede hender, et mørke som ikke bare skygger for dagslyset, men som også skygger for Guds nærværet.

 

Men ennå er han ikke der. Nå har han valget. Ennå kan han snu. Han vet at hvis han rir inn gjennom Israels porter denne påsken, så er det ingen vei tilbake. Da er hans oppdrag beseglet. Da må oppdraget fullføres.

 

Hvem er det egentlig som har regien på det som skal skje de neste 8 dagene? Er det folket som skal rope Hosianna, hosianna – eller de som seinere skal rope Korsfest, korsfest? Er det overprestene og de skriftlærde? De som betaler Judas for foræderiet? De som fører ham frem for øverstepresten og det høye rådet? Eller var det romerne med Pontius Pilatus i spissen? 

Allerede denne dagen får vi en anelse om hvem som har regien på den kommende uken. 
Må det ikke være han som sender ut bud om at nå kan påskesalen og påskemåltidet stelles i stand? 
Han som sender to disipler på jakt etter eseltransport? Han som den neste dagen skal rydde opp i kremmervirksomheten på tempelplassen? 
Han som tar frem vaskevannsfatet og håndkle og vasker disiplenes føtter?
Han som gjør påskemåltidet om til et nattverdmåltid?
Er det ikke han som kneler i Getsamene og bekrefter at han velger å gå lydighetens vei?
Han som føres frem for Pilatus og som sier - det er ingen som tar mitt liv – det er jeg som gir mitt liv

Er det ikke han som når han henger på korset og som ber for sine bødler, som gir evighets håpet til forbryteren ved sin side, og som trøster sin mor og sine disipler.

Er det ikke han som roper ut – det er fullbrakt og som overgir sin ånd til Far – er det ikke nettopp HAN som har selve regien i hele påsken?

 

Jo, det er nettopp han. Derfor kunne han si – "Ingen tar mitt liv, jeg gir det frivillig" Joh 10,18

 

Og så slutter jeg aldri å undres.

Når han visste alt som ventet ham. Når han visste om mørket som lå foran ham i Jerusalem. Hvorfor valgte han likevel å ri inn i byen? Hvorfor stanset han ikke? Hvorfor gjorde han ikke retrett? Hvorfor gikk han ikke utenom?

Var det ganske enkelt fordi han var drevet av uendelig store kjærlighet til oss syndere som risikerer en evighet uten fellesskap med vår Skaper og Far hvis ikke han gjennomgår disse 8 dagene i Jerusalem?

Bibelen lar oss ikke være i tvil – Han som ikke visste av synd, ble gjort til synd for oss, for at vi i Ham skulle få Guds rettferdighet.

Tenk – det var sånne som Judas og Peter, Tomas og Maria, og sånne som deg og meg som fikk Jesus til å ri inn i Jerusalem.