Flott tur på Kristi Himmelfartsdag

Det var godt og vel 35 stk, både store og små som fant vegen til toppen av Forbordsfjellet på denne nyedlige høytidsdagen. Mens noen valgte å kjøre til topps, var det noen som tok beina fatt de lange og mange bakkene oppover fjellsiden. Vi ble møtt av strålende solskinn og kunne feire familiegudstjenesten i nydelig vårvær. Men da det ble tid for matpakken, kom regnet rislende over oss. Men gjengen så ut til å trives godt til tross for værskiftet.

 

 

Kristi Himmelfartsdag er for mange en innklemt fridag eller høytidsdag. Men den er ikke uten betydning i den store kirkelige sammenheng. Noen har kalt den for en av våre viktigste høytider.

 

Her har vi sakset litt fra Stig Magne Heitmanns  og Jens Petter Jørgensens betraktninger om høytiden, sakset fra Facebook:

KRISTI HIMMELFARTSDAG, 

Momenter fra Stig Magne Heitmann 26.5.22

Eller kanskje vi skal kalle den: DAGEN DA KRISTUS SETTER SEG PÅ TRONEN (KRISTI INTRONISASJONSDAG). 

Jeg ser på denne dagen som en av Kirkens viktigste dager i kirkeåret. Vi bør feire den! Det er trist at mange (karismatiske) kirker ikke feirer den. Vi har mistet noe viktig! Ikke bare en dag, men noe av Kirkens viktigste teologi. 

Han utøste Den hellige ånd da Han tok sete på Faderens trone! Det er jo på grunn av at Seiersherren Jesus sitter på tronen at Kirken og hver enkelt kristen kan seire!

Hva betyr "Kristi himmelfart"? Lytt til noen bibeltekster:

Markus skriver(16,19): Etter at Jesus hadde talt med dem, ble han tatt opp til himmelen og satte seg ved Guds høyre hånd.

Det minner om Salme 110:  Herren sier til min Herre: "Sett deg ved min høyre hånd ..."

Og om Daniel 7,13ff: "... med himmelens skyer kom en som var lik en menneskesønn. Han gikk bort mot den som var gammel av dager og ble ført fram for ham. Han fikk herskermakt, ære og rike ...  Hans herskermakt er en evig makt ... Hans rike går aldri til grunne."

I bønnen i Johannes 17,1ff ber Jesus: "Far, timen er kommet. Herliggjør din Sønn, så Sønnen kan herliggjøre deg. For du har gitt ham makt ... Far, gi meg nå din herlighet (gresk: doksa), den herligheten som jeg hadde hos deg før verden ble til."

To av urkirkens hymner taler om at Kristus er på tronen. 

Filipperbrevet 2,6-11: Den første delen handler om inkarnasjonen, den siste delen (vers 9-11) handler om intronisasjonen. Det er utrolig mektig! "Derfor har Gud opphøyd ham til det høyeste 

og gitt ham navnet over alle navn.  I Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg,

i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne

at Jesus Kristus er Herre (!), til Gud Faders ære!"

NB! Ikke bare "herre", men "HERREN" - gresk Kyrios, hebraisk Jahve!

1. Timoteus 3,16 lyder som en trosbekjennelse: 

"Han ble åpenbart i kjøtt og blod, (inkarnasjonen)

rettferdiggjort i Ånden,

sett av engler,

forkynt for folkeslag,

trodd i verden,

tatt opp i herlighet." (Intronisasjonen)

 

Når Jesus, Menneskesønnen, åpenbarer seg på nytt, sitter han på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samle seg foran ham. Han er Konge! (Matteus 25,31ff).  Hele Åpenbaringsboken handler om Ham, Jesus, som er på tronen. 

Kap. 1, vers 12ff: "... en som var lik en menneskesønn ... 

Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: "Frykt ikke! Jeg er den første og den siste, den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet, og jeg har nøklene til døden og dødsriket ..."

Kap. 4: "I himmelen sto det en trone, og det satt en på tronen ..."

 

Kap. 7: "Deretter så jeg en skare så stor som ingen kunne telle ... De sto foran tronen og Lammet ... og ropte med høy røst: 

Seieren kommer fra vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.

Alle englene sto rundt tronen ... De kastet seg ned for tronen ...

Når Kristus kommer igjen som seierherre (kap. 19ff), skriver Johannes: "Og jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den."

... "Han som sitter på tronen sa: "Se, jeg gjør alle ting nye." 

Vi må feire KRISTI HIMMELFARTSDAG! 

 

Jens Petter Jørgensen skriver 

HVIS GUD ER NÆR DER JEG ER -

REFLEKSJONER I FORBINDELSE MED KRISTI HIMMELFARTSDAG OG PINSETID

Vi nærmer oss Kristi Himmelfartsdag og pinsetid igjen. For folk flest en av de mange fridagene på denne herlige tiden av året. Med muligheter for utflukter, hagearbeid og båtpuss. For Kirken er Kristi Himmelfartsdag en av de viktigste, men kanskje minst påaktede, dagene i kirkeåret. Edin Løvås, retreatbevegelsens far, hevdet med stor styrke at den var den aller viktigste. Det er synd for Kirken om vi slutter å markere de kristne høytidene. De historiske hendelsene er fundamentet både for vår tro og for vår kultur.

Kristi Himmelfartsdag forlater Jesus disiplene, blir tatt opp til Himmelen. Han tar plass ved Faderens høyre hånd og blir gitt all makt. Nærværet blir mye sterkere. Nå er han overalt og hos alle. Nå kan han for alltid være tilstede på alle plasser og til alle tider. Jeg tilføyer et aldri så lite halleluja

Da jeg tok min pastoralkliniske utdannelse på Modum bad i 1980, var Gordon Johnsen husfar på Sjelesorginstituttet hvor vi bodde. En dag kom han bort til meg og ga meg en liten bok med tittelen "Å venne seg til å leve nær Gud". - Jeg tror den vil være være viktig for deg som Oase-leder, sa den pensjonerte overlegen. Boka handler om Broder Laurentius - en fransk munk på 1600-tallet - som hadde ett mål i livet: Å gjøre den stadige omgangen med Gud til en vane. Laurentius slet mye med selvfordømmelse og tunge tanker. Etter en tid kom det et gjennombrudd. Munken skjønte at han kunne regne med Guds nærvær i alle ting, også i nederlag, mørke og mismot. Gud kan erfares. Han er nær der jeg er! Søker ikke Gud for at han skal komme nær, men for å åpne opp for at han er nærværende. 

Dette har jeg øvd meg på hele livet. Pinsedag ble Ånden - som også kalles Hjelperen - sendt for at jeg skal erfare dette aldri sviktende nærværet. Derfor sier Jesus til disiplene at det er best at han går bort. For da kan han sende Ånden. Ånden kobler sammen ditt og mitt liv med Jesus. Den kraft og det liv som finnes hos Jesus blir tilgjengelig for oss! Eller som en av kirkefedrene, Ireneus sier: Han prøver å forklare det uforklarlige som kanskje heller burde tilbes, treenigheten, på følgende måte: Gud Fader har to hender, Jesus og Ånden. Åndens oppgave er å forflytte alt det som finnes hos Jesus inn i den troendes liv. Slik blir Jesus ikke bare en historisk person i fortiden, eller en som befinner seg oppe i Himmelen. Nei, han er nær, og kommer til oss midt i våre sammensatte liv. Da kan det skje masse spennende og godt.

Min bønn i dagene før pinse er at mer av alt det som finnes hos Jesus må bli gjort tilgjengelig for meg, menigheten og verden. Pinsevekkelse handler om troens folk som levende veiskilt som peker på Jesus for alle dem som leter etter mening, retning og hensikt.

Kom Hellige Ånd!