Torgmøte for friskolenes fremtid

Reaksjonene har vært mange etter at Støreregjeringen la frem et budsjettforslag som om noen få år vil knekke fremtiden for landets mange friskoler. Vi sakser fra IMF sin avis Sambåndet som skrev om denne saken 17.10 med overskriften:
FRISKOLER
KAN MÅTTE LEGGE NED TRINN
IMF NYHETER.NO   VED PETTER OLSEN

– Vi reagerer på modellen og mener den er veldig urettferdig. Og utslagene er dramatiske, sier fungerende generalsekretær Sidsel Høland Olausson i Kristne friskolers forbund (KFF) til sambåndet.no. Friskoleorganisasjonene ble presentert for den nye modellen på et møte med embetsverket i Kunnskapsdepartementet (KD) 6. oktober, samme dag som forslaget til statsbudsjett ble lagt fram. KFF har 57 1–10-skoler som medlemmer, flere av dem eid helt eller delvis av indremisjonsfamilien.

Seks millioner

Den eksisterende modellen gir høy sats for de første 42 elevene både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. I forslaget til ny modell gis det kun høy sats for 45 elever ved en friskole, uavhengig om det er en ren barneskole eller ren ungdomsskole eller en kombinert (1–10) skole.

De kombinerte skolene vil ifølge KFF få inntil seks millioner kroner mindre hver i årlig tilskudd når en foreslått overgangsperiode er over. For skoleåret 2024/25 får skolene kompensert fire femdeler av differensen mellom gammel og ny modell. Kompensasjonen reduseres gradvis til full innfasing fra skoleåret 2028/29.

Kompensasjon

– Regjeringen tar ikke høyde for at det er mer administrativt krevende å drive en kombinert skole enn en ren barne- eller ungdomsskole, sier Olausson. Dagens tilskudd for de 42 første elevene både på barnetrinn og ungdomstrinn er for å kompensere for høyere faste kostnader og smådriftsulemper knyttet til klassestørrelse og flere klassetrinn.

Ifølge KFF baserer modellen seg på gjennomsnittstall fra kommunene som sammenlignes med tall fra det som ofte er små friskoler. På oppdrag fra KFF har Agenda Kaupang undersøkt kostnadene i kommunale grunnskoler. Rapporten viser at kostnadene i små kommunale skoler er mellom 1 og 2,5 millioner kroner høyere enn satsene for driftstilskudd til friskoler med like mange elever. Det er med andre ord ikke slik at friskolene koster samfunnet penger.

Fare for nedleggelser

– Er det mulig for kombinerte friskoler å tilpasse seg dette ved å dele skolen i to?

– Nei, for regjeringen varsler også at de vil foreslå endringer i regelverket. Friskoler med både barne- og ungdomstrinn, må være organisert i samme rettssubjekt, svarer Olausson.

Dette kan føre til at kombinerte skoler må legge ned enten barnetrinnet eller ungdomstrinnet fordi det blir for dyrt.

– For foreldregrupper eller organisasjoner som ønsker å starte ny friskole, vil det nå være mest aktuelt å velge ren barne- eller ungdomsskole.

Utsette 

Det var Solberg-regjeringen som begynte arbeidet med en ny tilskuddsmodell, men da var forutsetningen at den ikke skulle føre til endringer i totalt utbetalt tilskudd. Støre-regjeringen gikk bort fra dette.

– Nå ser vi resultatet, som er 515 millioner kroner i reduksjon for friskolesektoren sett under ett, inkludert Montessori- og Steiner-skolene. Fra 2028/29 vil tilskuddet for KFFs grunnskoler være redusert med 14 prosent, tilsvarende 180 millioner kroner, går det fram av forbundets nettsted.

 

MANGE APELLER
De berørte skolene i Trondheim stilte opp med lærere og elever, og deltok både med sang og dans. Det var flere som hadde apeller med oppfordring til myndigheten om å gjøre om på budsjettforslaget. 

Elling Vestbøstad fra var en av dem som holdt en flott apell der han innledet med å si at mangfoldet av friskoler var helt i tråd med FNs menneskerettighetserklæring. Elling stod som representant for Heimdal Friskole, som FAU-leder. Men han er også en god talsmann for våre to eiere, Pinbsekirken og Credo.