Mind the gap

På undergrunnstasjonene i London kan du se og høre nesten over alt denne korte meldingen: MIND THE GAP. Pass på avstanden! (gapet) mellom perrongen og toget. I overført betydning kan vi si at det samme gjelder for troslivet vårt. Pass på avstanden til Jesus. Du må ikke komme bort fra ham eller komme på avstand fra ham. Når påsken nå nærmer seg, ser vi at blant Jesu aller nærmeste venner var det flere som holdt på å komme bort fra Jesus. "Våk og be", sa Jesus til sine nærmeste disipler i Getsemane. Gjelder det samme for oss? Mind the gap! Pass på!

I Salme 73 leser vi om den fortvilte salmisten Asaf som var like ved å miste troen. Troen holdt rett og slett på å glippe helt for ham. I sin fortvilelse roper han ut sin nød til Gud: "Forgjeves har jeg holdt hjertet rent og vasket hendene i uskyld". Det var pinefullt for ham å se hvor godt det gikk med de ugudelige, mens han selv hadde flere kamper å kjempe. Men til slutt kom vendepunktet. "Det var pinefullt å se, helt til jeg gikk inn i Guds helligdom; da skjønte jeg hvilken fremtid de får."  Først da han gikk inn i templet, inn i helligdommen, innfor Guds ansikt ble blikket hans korrigert og kalibrert. 

I denne gudstjenesten skal vi se på hva som kan strippe troen vår og gjøre at den holder på å glippe helt. Men, heldigvis viser Guds ord en vei til å kunne berge og bevare og styrke troen. Dette kan du lese mer om i søndagens Salme 73:

SALME 73
1 En salme av Asaf.

Sannelig, Gud er god mot Israel,
mot dem som er rene av hjertet.

2 Men jeg var nær ved å snuble,
foten holdt på å gli ut.
3 For jeg var misunnelig på de hovmodige,
jeg så at det gikk de urettferdige vel.

4 De er uten plager til sin død,
magen er god og mett.
5 De lider ikke som andre mennesker,
de blir ikke plaget som andre folk.

6 Derfor har de hovmod som kjede om halsen,
de er kledd i en drakt av vold.
7 Synden deres kommer av velstand,
hjertets tanker flommer over.

8 De spotter, de taler med ondskap,
ovenfra truer de med vold.
9 De løfter munnen mot himmelen,
tungen farer omkring på jorden.

10 Derfor vender folk seg til dem
og suger i seg deres ord.
11 De sier: «Hvordan skulle Gud vite om det?
Har Den høyeste kjennskap til noe?»
12 Slik er de urettferdige,
de er alltid trygge og øker sin rikdom.

13 Forgjeves har jeg holdt hjertet rent
og vasket hendene i uskyld.
14 For jeg ble plaget hele dagen
og irettesatt hver morgen.

15 Hadde jeg sagt: «Slik vil jeg tale»,
da hadde jeg sveket dine barn.
16 Jeg tenkte etter, dette ville jeg forstå.
Det var pinefullt å se,
17 helt til jeg gikk inn i Guds helligdom;
da skjønte jeg hvilken fremtid de får.
18 Ja, du fører dem ut på glatte veier,
du får dem til å falle og bli knust.

19 Plutselig går de til grunne,
det er slutt, de ender i redsel.
20 De er som en drøm når en våkner.
Du forakter synet av dem
når du reiser deg, Herre.

21 Så lenge jeg var bitter i hjertet
og det stakk i nyrene,
22 var jeg dum og visste ingen ting,
som et fe var jeg mot deg.

23 Men jeg blir alltid hos deg,
du har grepet min høyre hånd.
24 Du leder meg med ditt råd,
og siden tar du imot meg i herlighet.

25 Hvem har jeg ellers i himmelen?
Når jeg er hos deg, har jeg ikke glede i noe på jorden.
26 Om kropp og hjerte forgår,
er Gud for evig mitt hjertes klippe og min del.

27 De som holder seg borte fra deg, går til grunne,
du gjør ende på alle som er utro mot deg.
28 Men for meg er det godt å være nær Gud.
Jeg har tatt min tilflukt til Herren Gud.
Jeg vil fortelle om alle dine gjerninger.