Aldri alene

Søndag 19.november avslutter vi høstens prekenserie over noen av Reformasjonens viktigste grunnsannheter med overskriften: "Aldri alene".

Som en oppsummering av høstens tema, skal vi se hva alle disse "Alene-utsagnene" har å si for troen vår: Skriften alene - troen alene - nåden alene - Kristus alene - Guds ære alene.  
Bare bibelen eller Skriften alene - minner oss om at vi gjennom Bibelen har en autoritet som veileder oss. Vi står ikke alene og ensomme med våre spørsmål, våre tanker, vår overbevisning, men vi har Guds ord som ikke etterlater oss i et tomrom eller uvitenhet. Gud deler både sine tanker, sine planer, sitt verk og sine vilje med oss. 
Troen og nåden alene - det er nåden og troen alene som gjør at jeg ikke står aleine for Gud med mine synder og nederlag. De gjør at jeg kan stå der sammen med Kristus. Mens nåden åpner veien til Guds trone, åpner troen veien til Kristus som tar meg med helt frem til Guds trone.

Kristus alene - når vi tror på Kristus alene, så er vi aldri alene - da står vi sammen med ham. Og hans siste løfte var jo nettopp dette: Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende. Han ville ikke etterlalte oss som foreldreløse barn. Han sendte sin Hellig Ånd med løftet om at ved Ånden ville han selv komme til oss og være hos oss og i oss og med oss. 
Guds ære alene - siden alt dette er helt og holdent Guds  verk, er det Gud alene som skal ha æren. Og når bare Gud æres, finner jeg min rette plass i tilværelsen. Da kan jeg både vite og kjenne at jeg aldri er alene. 

  • Oppdatert